En fri fugl i praksis
Praksismusikk.
Jobb, noe viktig. Noe jeg setter veldig pris på.
Praksisperioden nærmer seg slutten, men alikevel vil jeg ikke gi slipp på den. Alle erfaringer, hver dag er så lærerik.
Den beste måten å lære, er å jobbe. Den erfaringen jeg får her, vil jeg ta med meg videre. Uten tvil.
Når jeg jobber, liker jeg å ha musikk i ørene. Beste måten å ha en veldig god konsentrasjon.
Her er sangene det går mest i:
Idag i hvertfall.
- For reasons unknown – The Killers
- Friend of a friend – Foo Fighters
- Isolation – Joy Division
- Dead memories – Slipknot
- Fucking perfect – Pink
- No wow – The Kills
- Stakkars lille pike – Raga Rockers
- What Sarah said – Death Cab For Cutie
- Dead boy’s poem – Nightwish
- Soul on fire – HIM
- Shaking street – MC5
- Here I go – Syd Barrett
Februar
Tid.
3. semester gikk altfor fort, og februar er allerede her.
Praksis i Stavanger Aftenblad, og jeg trives.
Berlin uke 11 => it’s gonna be epic.
Ønskeplate: Violeta, Violeta – Kaizers Orchestra.
Playlist uke 6:
1. Snuff – Slipknot
2. Love will tear us apart – Joy Division
3. Say you’ll haunt me – Stone Sour
4. My Madrigal – Patti Smith
5. When the sun goes down – Arctic Monkeys
6. Fucking Perfect – Pink
7. Love the way you lie – Skylar Grey
8. Everlong – Foo Fighters
9. Pokerface (cover version) – Glee
10. My Skin – Natalie Merchant
11. 22 – Lily Allen
12. London calling – The Clash
13. Stop crying your heart out – Oasis
14. Funeral song – The Rasmus
15. High on the crime – Turboneger
Back to start, sort of
Musikk på 225 ord:
Jeg kan ikke huske en tid der jeg ikke hørte på Queen, eller Meat Loaf for å være korrekt. Musikken deres har vært med meg i snart 22 år. Fra jeg var liten, kunne jeg drømme meg vekk i tekstene til Jim Steinman, eller være fascinert av konsertene til Queen på åtti-tallet. For meg var Freddie Mercury den ultimate showmannen, som ble bakket opp av tre andre, viktige bandmedlemmer. Ennå i dag så synes jeg at Queen var en av de beste live-bandene. Og det ultimate bandet som fremførte på Live-Aid. At med Queen og Meat Loaf, så skulle det vel mye til for at jeg skulle ende opp med en såkalt tradisjonell smak i musikk. Musikken som jeg liker er like variert som sjangrene man finner i musikk.
Ennå hører jeg på Queen og Meat Loaf, men som tiden gikk, hørte jeg på flere og annerledes musikk.
Nå klarer jeg ikke å si at akkurat det bandet er favoritten, men noen av mine favoritter er: Joy Division, Foo Fighters, Fleetwood Mac, Patti Smith, Slipknot, The Ramones, The Smiths, Queen, Meat Loaf, The Strokes, The Killers, The Sex Pistols, Him, The Velvet Underground, Emperor, Billy Talent osv..
Listen blir ikke akkuratt kortere med årene, men for meg er det svært vanskelig å velge ut det ene som skiller seg ut fra de mange.
Ingen flere hvite striper
The White Stripes legger opp!
Duoen som ble formet i Deitroit i 1997, har nå lagt opp.
Bandet ga ut en pressemelding om det i går.
Jack White er også med i bandene The Racounters og The Dead Weather.
Det var tilsynelatende flere grunner til oppløsningen, men det ble presisert at de ville bevare det vakre i musikken.
“Eccentric, yes. Genius, maybe.”.
Gjennom musikkens historie, er det enkelt individer som skiller seg ut.
Frank Zappa var en av dem.
Frank Vincent Zappa ble født i Baltimore, Maryland 21 desember, 1940.
Han var kjent for sine kommentarer, og han hadde et rykte på å være vanskelig å jobbe med.
En “workaholic” til slutten, og han var svært produktiv fra begynnelsen til slutten.
En av hans største hits, ble bannlyst her i landet.
Sangen het “Bobby brown”, og hadde kontroversielt innhold. Den blir ennå spilt på radioen.
Etter det jeg har hørt, er den sangen inspirert av tre journalister, som Zappa mislikte.
Til tross for hans mange år i musikken, ble han rammet av kreft.
Han døde 4 desember 1993
